Nathan Lents 'spiller ball' med biologisk design
Michael Egnor; May 29, 2018

Bilde 1. Baseball kreditt: KeithJJ, via Pixabay.

Oversatt herfra.
Darwinist Nathan Lents er forfatteren av 'Human Errors: A Panorama of Our Glitches, from Pointless Bones to Broken Genes' -her, en bok som har til hensikt å påpeke "dårlig design" i biologi. Han svarer her på vår kritikk av hans krav om dårlig design, spesielt hans påstand om at den maksillære sinusdrenering (i ansiktet) og testiklenes plassering, i pungen utenfor kroppen, er eksempler på dårlig design. Jeg har påpekt to ting om hans argumenter:

1. Hans argumenter er åpenbart designargumenter. Han bruker teorien om intelligent design - teorien om at design kan påvises i biologi - for å plukke ut "dårlig design." Om bestemte organer er utformet dårlig eller ikke (ID er ikke en teori om "perfekt" design) bruker Lents design-teori i sitt arbeid. Han gjør implisitt vårt poeng for oss: Slutningen til design i biologi er vitenskapelig kraftig. Det hjelper oss å forstå biologisk struktur og funksjon. I noen tilfeller hjelper det oss med å forstå biologiske feil. Design inferens er god vitenskap, og hele Lents bok er basert på den.

2. Hans to konkrete eksempler på "dårlig" design - den maksillære sinus og testiklene - trenger egentlig ikke være dårlig design i det hele tatt.
Om den maksillære sinus argumenterer Lents at åpningen på toppen av den maksillære sinus ikke er et overløp, og han peker på aper som har munning som ligger bedre plassert for tyngdekraftens drenering. Lents gjør ironisk et poeng som designforskere har gjort hele tiden: Overveielse av designprinsipper fører oss til en mye dypere forståelse av biologi. Er det maksillære åpningen et overflods-avløp? Hvorfor beveger drenering normalt oppoverbakke ved ciliær handling, heller enn nedoverbakke ved tyngdekraften? Hvorfor er det bare en åpning i maxillary sinus, i stedet for mange? I hvilken grad er dreneringen av slimhinnen avhengig av utflod av vannkomponenten i kolloidet, tilbake gjennom slimhinnen, i stedet for gjennom åpningen? Dette er alle gode spørsmål, og de er de type spørsmål som fører forskere til en dypere forståelse av fysiologi. De er selvfølgelig designspørsmål . Lents bruker dem liberalt, men han mangler innsikt til å se at han praktiserer intelligent design vitenskap, spesielt når han fremfører "dårlige" designargumenter.

Om testikulært design erklærer Lents "Jeg skal spille ball." Hans teori om at testikulær anatomi er "dårlig" designet er sannsynligvis misforstått. I hans innlegg skriver han flere avsnitt om "optimal temperatur" for utvikling av sæd, og klager på brokk og testikulær skade. Dette, sier han, er dårlig design. Jeg påpeker at det er et perfekt godt tilfelle at spermie-produksjon i et kjøligere miljø er adaptivt, ved at det opprettholder spermie med lavere metabolsk hastighet til de trengs. Hvem har rett? Det gjenstår å se. Vi kan, og bør, utforske designprinsippene knyttet til reproduktiv fysiologi. Legg merke til kontrasten mellom bruken av design-slutningen ved å utforske denne fysiologien, og irrelevansen av darwinistisk spekulasjon om testikulær evolusjon. Design-slutningen fører til dyp innsikt om biologisk funksjon. Darwinistisk spekulasjon er historiefortelling, uten reell verdi for medisinske forskere. Bare 'slik er det' historier, som selv om de skulle være sanne, er vitenskapelig tomme.

I alle sine "dårlige" designargumenter, omfatter Lents utilsiktet design-slutningen. Disse spørsmålene om maksillær sinus-anatomi og sperm-utvikling og temperatur og ulempene og fordelene ved mannlig reproduktiv anatomi er gode og interessante spørsmål - de er en god måte å gjøre vitenskap. De er designvitenskap. De oppstår bare når vi spør: Hvorfor skulle dette organet bli utformet slik? Noen ganger gir et dypt innblikk i vitenskap oss elegante svar. Den genetiske koden, immunsystemet, nevrale nettverk og øyet er bare noen få av de utallige eksemplene på kraften i design-slutningen i vitenskapelig utforskning.

Jeg utfordrer Lents: Forsøk å forstå biologisk funksjon uten slutning til formål og design. Det har blitt observert at hver biologisk funksjon har to forklaringer: en direkte forklaring (dens funksjon) og en evolusjonær forklaring (hvordan den ble dannet). Nøyaktige forklaringer er avhengige av biologiske formål, som kun kan utforskes med hensyn til design. Evolusjonære forklaringer gir bare fortellende glans, og er av liten om noen verdi for vitenskapelig forståelse av biologiske prosesser.

Likevel har Lents rett, i en viktig forstand. Utvilsomt er biologi fylt med "dårlig" design. Naturen er ufullkommen. Det er også utrolig god design. Og den intelligente design-vitenskapen, som Lents bruker for å komme med sine argumenter, er den mest effektive måten å utforske den på.

Tager: Aper; Bad design; bihulene; biologi; darwinistisk teori.